Translate

onsdag 19. november 2014

Direkte Kina handel og oss vesterlendinger

På byggebolig har flere av leserne vært fra skeptisk til svært skeptisk om maskinkjøp fra Kina. Hos oss skal det enten være amerikansk eller tysk. Kvalitet. Og svensk stål.

Den japanske bilen min har nå gått 230000 km, uten bytte av annet en slitasjevarer. Jo en hjulbolt rauk av trolig PGA fremmed montering.

Jeg er ikke på Alibaba eller Alibaba express mer enn en gang hver 14 dag. Er ikke maskin og dingse- nerd.

Men alle disse unge selgende Kinadamene forundrer meg. Hun skulle pakke dagsprogrammet vårt neste tirsdag, og svarte fra en messejobb i annen by. "Du jobber sent" sa jeg og var igjen litt forbauset sånn mellom 23 og 24 Kina tid. "Takk for at du nevner det, men det er jobben min.

Hun selger et produkt som kan komme i to 40 High cube containere og som veier 32 tonn.

Den lille damen tenker jeg.

De må være fryktelig godt drillet til å stå på, glemmer deg aldri før det har gått 3 mnd, og pusher lojalt på for å få igang en reise, en handel, justeringer og konstruksjoner. Vi er visst de første fra Norge som ser på disse 32 tonnene fra tungindustrien i Henan provinsen. Der forurensningen noen steder er urovekkende stor.

Så jeg forstårcat Kinas statsmenn nå vil ha mer miljøvennlighet.

Levealderen i Kina er 72 år, mens den i Hong Kong er 81 (Norge 79 for menn)

Vi skal også ha feriedager ved verdens nest største sammenhengende bosetning etter Tokio-bukten der jeg har vært før.

Så derfor så drar vi til Chongquing, private guider og Square Dance mellom blokkene. Vi får også tid til et Mini Yangzte cruise og kommer vel til å tenke vårt hvis smogen henger der også etter regnvær.

Til sist skal vi til Nanning nesten på grensen til VietNam. Der får vi enda litt mere private guider med engelsktalende tolk for en dag.

Så det er litt av hvert man kan finne på hvis man fra før av har overlevd både her og der.

Kinesere er opptatt av lange relasjoner og selgerne tar ikke sjelden dette poenget.

For seg selv blir man på en måte ikke til noe.




onsdag 5. november 2014

Gravemaskinshydraulikken er mer komplisert

En av de første gamlingene som kom og studerte på en først kraftløse gravemaskinen sa bare.

"Det er heilt sekkert berre ein bagatell. Men bagatellen må finnes".

Vi brukte hele 6 uker på å analysere oss frem til denne bl.a. ved hjelp av de kinesiske ingeniørene.

For de har gjennomstrømningsprogrammer og kan analysere seg frem til

HVOR

Kraften forsvinner hen.......

Ved ulike metoder fikk jeg graveren i denne perioden til å virke 75%.

Men til sist forrige mandag, flommet hydraulikkolje ut på dørken.

Det var da at selv jeg mr. ukyndig forstod at det var noe med småpumpen som styrer de store ventilene ved hjelp av de små trykkene, hadde en eller annen feil.

Jeg fikk det avmontert bare for 5 dager siden og jobben tok bare en time.

Sleidene på den små pumpen til BLADET eller Skjæret som man sier på norsk, hadde helt kommet ut av stilling og hadde rett og slett skrudd seg av, muligens pga nødmetoden vår til å tvangsholde den små ventilen i oppløftet posisjon.

Så jeg gikk etter anbefaling fra Produsenten til min venn skraphandleren med komponentene.

IGJEN viste det seg å være et svært lite metallspon, og dessuten alt for dårlig avlåsning av noen skruer.

Det førte til lekkasje og manglende TRYKK fra Hydraulikk pumpen.

Etter rens og innfesting av delene inkludert splittskiver fungerte maskinen som de første 70 timene

Når er det bare 1880  nye timer til mål.

Jeg lurer selvsagt på hva som kan skje frem til da.




Men etter "barne sykdommene" kan det godt hende at alt vil fungere helt fint frem til ALDERDOMMEN som jo er et relativt begrep.

Nå begynner fettet i pumpen å bli tregt.Vi har hatt minus 4 og det er ikke noe for småmaskiner. 5 cm frost i overflaten skaper bare slitasje.

Min "plan nå er å samle nok overflatestein til å knuse i slutten av april.

I mellomtiden skal både Skraphandleren og Jeg til Kina for å se hvordan dette heftige produserende og selgende folket får til det hele




Hjullasteren har arbeidet 52 timer, graverene 120 timer

Da jeg kjøpte disse maskinene i fremmede Kina med "garanti" 2000 timer og gratis deler som ikke holdt ut så mange timer, var frykten at man ble stående for seg selv ukyndig og skremt dersom "noe" uventet inntraff.

Det oppstod noe uventet på BEGGE maskinene.

De mistet hydraulisk kraft nesten samtidig, og for graverens del har det vært en underlig hydraulisk reise for meg.

Jeg vet ikke hvor mange som leser denne bloggen som samtidig har hydraulisk kompetanse.

Min venn skraphandleren har. Når vi har funnet problemdelen ønsker han den på sitt kaffebordet i "verkstedet" og pirker med kyndig hånd ut ventilenes bestand deler.

Såvidt jeg forstår har alle hydrauliske ventiler et slags toveis fjærsystem som hjelper på med å skyve sleider eler nesten stempler frem og tilbake inne i ventilhuset. Innerst finnes et mindre forskyvbart stempel eller kanskje glidestang der trykkpumpens olje kan strømme gjennom eller stenges alt etter hvor man beveger kommando armen eller mest vanlig Joy Sticken.  Denne er koblet til en mindre hydraulikkpumpe enn hovedpumpen som forsyner alle enheter. Men trykket er mye lavere enn for eksempel ute i hydraulikk pumpene på kraft armene. Den brukes bare til styring.

I mitt eller vårt tilfelle kom det feil i begge enheter.

Den ble umiddelbart lokalisert av Hjullaster sjefen fra Jieli. Han sa straks ta ut sikkerhetsventilen og viste på bilder hvordan. Skyll den i olje og sett den tilbake igjen. Da vil det hele virke.

Jeg tok selv ut sikkerhetsventilen som nesten var lik de 5 andre, fikk den plassert på hvit kjøkkenrull hvor ventilens deler ble utforsket. Sleiden satt fast, og måtte pirkes ut av sylinderen.

Da kom det frem en ganske lite metallspon eller produksjons rusk. Vi vasket i white spirit og la litt olje til.

Det jeg hittil hadde forstått var at hydraulikk slanger og åpninger og tilkoplinger bør skje uten å få jord eller sand over i oljekretsløpet.

Hjullasteren ble i orden ved en halv times arbeide, og har siden virket pålitelig. Den er ganske kantete i bevegelsen og er ganske tung å jobbe i flere timer av gangen, men den fungerer og "brummer og er glad" gjennom sin store Cummins av Kinesisk produksjon. Det er egentlig en svær maskin der man må passe på både vinkler og avstander og som lært på kurs, ikke løfte høyt med sving på maskinen.

Teknikken med å ta seg frem i vått terreng lærte jeg av min beste mann.  Du skal svinge fra side til side, så drar den seg fremover også der det er vått og ekkelt sa han. Han har kjørt hjullaster endel år og erfaring er tross alt erfaring 

søndag 2. november 2014

Det har gått for lang tid fra siste innlegg - det er så

Google er en underlig innretning for de som skriver blogg.

Med et dukker det opp statistikk som viser publikum fra mange land. Jeg tror det må ha vært lesere fra 40 land innom.

Jeg aner ikke hvordan de får oversatt fra norsk eller engelsk til for eksempel POLSK.

Men for norske lesere så må man være oppmerksom på at vi er et lite land i verden (med litt høye kvalitetskrav). Jeg kan på Google bl.a. legge opp til et "primærspråk" etter det norske.  Til å begynne med valgte jeg russisk og fikk svært mange lesere fra russisk talende besøkere.

Jeg har vært endel undrende over Kinesernes iherdighet av å selge og minne om sine produkter.

Både på madeinchina.com og på alibaba.com og flere andre finnes et utall av produkter.

HELT FRA BEGYNNELSEN

Har jeg forsøkt å orientere meg mot Kinesisk metode for salg, utvikling, ansvar og oppfølging. Jeg vet ganske mye mer enn før jeg handlet disse maskinene.

Som fortalt tidligere på bloggen fant mitt første møte med Kineserne sted i mørket. Vi var på vei med tankeren Astrid Naess fra Svartehavet (Georgia) til Tokuyama Japan med lettolje. Det var en slags russisk-Japansk handelsavtale. Og med en Amerikansk organisert men norsk drevet båt som ble en del av handelsavtalen.

I radiostasjonen hadde jeg noen dager fulgt med og rapportert om en ganske sterk taifun som vandret fra Øst for Luzon mot Øyene mellom Taiwan og Okinawa. Vindene økte på ettersom Taifunen nærmet seg. Vi var et fredelig fartøy som seilte gjennom krigersk farvann (Vietnam Krigen på topp og Chiang Kai Zhek på toppen) Taiwan har vel egentlig aldri vært selvstendig i forhold til China. Men utenfor Taiwansk 4 nautiske mil hersket Mao Kina eller Røde Kina.

Vi flyktet fra Taifunen og kom altså  mellom Taiwan og de Kinesiske Øyene utfor.

Vi hadde ikke bedt om noen forseilingstillatelse og ante vel knapt hvordan vi kunne gjøre dette. Vi stolte på Japanerne og at de hadde kontroll.

Selvsagt nølte vi ikke med å stikke av fra Taifunen.

Det var da vi fikk båter på radaren som kom mot oss og la seg ganske tett inntil. Patruljefartøyer fra Røde Kina var mer skremmende enn amerikanske Jagere og andre grå og svære farkoster som hele tiden krysset mellom USA sine baser på Filipinene og Sør Vietnam.

Jeg kom rett fra tjeneste i Marinen med kryptografi og hemmelighold "de luxe" made in America. Et idiotisk paranoid system bygget opp fra slutten av 1940 tallet.

Her gjaldt ingen radio eller telefax kryptografi.

Kineserne var nok langt unna akkurat dette fiendebildet med hemmelighold. Men de ville ha KONTROLL

What Ship, what ship,what ship eller --. .... .- ... .... .. .-- (morse for spørsmålet) De spurte med lys, gav ikke noe FM alternativ og heller ikke noe på nødkanalene.

Det holdt kjeft ved å blinket til oss. Vi svarte med kallesignal  LDID og fra hvor og til hvor. Det var forresten ikke uvanlig å lysmorse i disse årene.  Jeg var best på å lese lysmorsesignaler på skipsbrua på denne båten.

De forsøkte ikke å borde oss, men i løpet av natten stilnet Taifunen og vi satte kursen mot de Sør Japanske øyene.

Mao og Kina var jo demonisert i Vesten.

Det varte helt til Kineserne fikk en virkelig smart partileder, filosof og landsbygger Deng.(også han med fransk utdanning helt fra 15 års alderen)

Senere har det gått slag i slag med fremgang.

Jo jeg ha vært i Beijing på en ukestur. Spiste ca 300 ulike kinesiske retter og fikk ikke magesjau.

DA JEG HOLDT på med disse maskinforhandlingene på Internett sendte Sun hos Carter en invitasjon til Bedriftsbesøk.Uansett fra liten eller stor.

Jeg spurte min venn skraphandleren om vi burde dra. Og det mente han.

Vi skjønte at vi ville bli vel mottatt og har lagt til side små hydraulikk problemer med maskinen de har sendt. Det er bare barnesykdommer sier han.

Han vil som meg se på produksjonen og vi skal bl.a. se på noen bedrifter som holder på med gjenvinning og miljøfordeler og på hvordan de setter sammen bl.a. hjullastere og gravere med Koreansk, Italiensk, tysk og ikke å forglemme Japansk hoved hydraulikk.

Så ved siden av graveprosjektet har jeg tatt meg friheten til å være reiseleder i store VIDE Kina på høst tur.

Har fått visum og gjort avtaler om besøkstider osv.

Når vi har snakket og sett en ukes tid tar vi ferie i Sør Kina, for vi vil gjerne ha litt SYDEN når vi er i Kina.

Trolig ender vi opp i Nanning i Sør Kina på grensen til Vietnam før vi reiser hjem via Beijing.

Når det gikk bra for oss ungdommer som sjøfolk nærmest på Loffen her og der, hvorfor skulle det ikke gå bra i Kina med "kontakter" og bank automater, og Flyselskaper og Togselskaper som selger billetter på "nettet".??


Kobe mørt kjøtt


Container reisen jeg har laget var trolig bare en åpning på det å reise ut i det ukjente..

Så får vi se om det bli noen reisebeskrivelse fra her eller der.

Den største utfordringen jeg ser akkurat nå er å ta seg frem fra Beijing Flyplass til Beijing Jernbanestasjon, til Shanghai banen. Vi har ikke Guide der.

Synd at det ville ta seg dårlig ut å gå med Bergans Ryggsekker inne på Maskinfabrikkene.

Vi skal ikke  frem til stilen av Finans Oslo for ikke å nevne Borgarting Lagmannsrett der mye rart folk sprader omkring med oppakning som om de skulle til MiniMånen.

For de som er ekstra Kina interessert kan jeg fortelle at Kineserne gjennom "lange tider" har vært opptatt av månen. Ikke som det umulige stedet den er å være på.

Men som symbolet på en slags drømmens lykke. Lysende og skiftende.

Historien går i korthet ut på at det opprinnelig var hele 7 måner ute i verdensrommet, og en bueskytter av enorm presisjon en kveld skjøt ned alle unntatt EN.

De har sammen med en hel rekke andre markeringsdager MÅNEKAKE markeringen en gang på høsten.

Det er da man henfører seg til SØDMEN.

En skikkelig MOONCAKE skal inneholde 1000 calorier.

En Peking and er forøvrig en oppdrettsand.  Den har et liv på 65 dager før grytene.

(Kobe biff oksene får øl til drikke og øl-most for å bli til mørt kjøtt)

http://www.dn.no/d2/2013/06/07/denne-biffen-koster-opp-mot-4600-kroner-kiloen

  kobe

Kona og jeg spiste biff på en biff restaurant i Yokohama i 1970 vi hadde fridag fra Obo Carrieren som vi jobbet på.  Det ble ikke solgt som Kobe-biff. De hadde ikke, men vi fikk mørt kjøtt steikt på en stålplate med gassoppvarming rett på spisebordet. Det var litt "kult" for å si det med dagens språkdrakt.

Jeg har spist Donkey Burger i Baoding (Nær Beijing) og det var all right det (det går mange esler til hver dag)

Selv har jeg vært med på å pirke ut noe spiselig både fra andenebbet og klørne av Peking-ducken.

Falt du  rilt du  rallt du ra (mannen som gikk seg på vea skog)

Det får holde som introduksjon.

KINAMASKINENE BRUMMER OG ER FORTSATT GLADE, men nå er det snart vinter her NORD i Verden