Google er en underlig innretning for de som skriver blogg.
Med et dukker det opp statistikk som viser publikum fra mange land. Jeg tror det må ha vært lesere fra 40 land innom.
Jeg aner ikke hvordan de får oversatt fra norsk eller engelsk til for eksempel POLSK.
Men for norske lesere så må man være oppmerksom på at vi er et lite land i verden (med litt høye kvalitetskrav). Jeg kan på Google bl.a. legge opp til et "primærspråk" etter det norske. Til å begynne med valgte jeg russisk og fikk svært mange lesere fra russisk talende besøkere.
Jeg har vært endel undrende over Kinesernes iherdighet av å selge og minne om sine produkter.
Både på madeinchina.com og på alibaba.com og flere andre finnes et utall av produkter.
HELT FRA BEGYNNELSEN
Har jeg forsøkt å orientere meg mot Kinesisk metode for salg, utvikling, ansvar og oppfølging. Jeg vet ganske mye mer enn før jeg handlet disse maskinene.
Som fortalt tidligere på bloggen fant mitt første møte med Kineserne sted i mørket. Vi var på vei med tankeren Astrid Naess fra Svartehavet (Georgia) til Tokuyama Japan med lettolje. Det var en slags russisk-Japansk handelsavtale. Og med en Amerikansk organisert men norsk drevet båt som ble en del av handelsavtalen.
I radiostasjonen hadde jeg noen dager fulgt med og rapportert om en ganske sterk taifun som vandret fra Øst for Luzon mot Øyene mellom Taiwan og Okinawa. Vindene økte på ettersom Taifunen nærmet seg. Vi var et fredelig fartøy som seilte gjennom krigersk farvann (Vietnam Krigen på topp og Chiang Kai Zhek på toppen) Taiwan har vel egentlig aldri vært selvstendig i forhold til China. Men utenfor Taiwansk 4 nautiske mil hersket Mao Kina eller Røde Kina.
Vi flyktet fra Taifunen og kom altså mellom Taiwan og de Kinesiske Øyene utfor.
Vi hadde ikke bedt om noen forseilingstillatelse og ante vel knapt hvordan vi kunne gjøre dette. Vi stolte på Japanerne og at de hadde kontroll.
Selvsagt nølte vi ikke med å stikke av fra Taifunen.
Det var da vi fikk båter på radaren som kom mot oss og la seg ganske tett inntil. Patruljefartøyer fra Røde Kina var mer skremmende enn amerikanske Jagere og andre grå og svære farkoster som hele tiden krysset mellom USA sine baser på Filipinene og Sør Vietnam.
Jeg kom rett fra tjeneste i Marinen med kryptografi og hemmelighold "de luxe" made in America. Et idiotisk paranoid system bygget opp fra slutten av 1940 tallet.
Her gjaldt ingen radio eller telefax kryptografi.
Kineserne var nok langt unna akkurat dette fiendebildet med hemmelighold. Men de ville ha KONTROLL
What Ship, what ship,what ship eller --. .... .- ... .... .. .-- (morse for spørsmålet) De spurte med lys, gav ikke noe FM alternativ og heller ikke noe på nødkanalene.
Det holdt kjeft ved å blinket til oss. Vi svarte med kallesignal LDID og fra hvor og til hvor. Det var forresten ikke uvanlig å lysmorse i disse årene. Jeg var best på å lese lysmorsesignaler på skipsbrua på denne båten.
De forsøkte ikke å borde oss, men i løpet av natten stilnet Taifunen og vi satte kursen mot de Sør Japanske øyene.
Mao og Kina var jo demonisert i Vesten.
Det varte helt til Kineserne fikk en virkelig smart partileder, filosof og landsbygger Deng.(også han med fransk utdanning helt fra 15 års alderen)
Senere har det gått slag i slag med fremgang.
Jo jeg ha vært i Beijing på en ukestur. Spiste ca 300 ulike kinesiske retter og fikk ikke magesjau.
DA JEG HOLDT på med disse maskinforhandlingene på Internett sendte Sun hos Carter en invitasjon til Bedriftsbesøk.Uansett fra liten eller stor.
Jeg spurte min venn skraphandleren om vi burde dra. Og det mente han.
Vi skjønte at vi ville bli vel mottatt og har lagt til side små hydraulikk problemer med maskinen de har sendt. Det er bare barnesykdommer sier han.
Han vil som meg se på produksjonen og vi skal bl.a. se på noen bedrifter som holder på med gjenvinning og miljøfordeler og på hvordan de setter sammen bl.a. hjullastere og gravere med Koreansk, Italiensk, tysk og ikke å forglemme Japansk hoved hydraulikk.
Så ved siden av graveprosjektet har jeg tatt meg friheten til å være reiseleder i store VIDE Kina på høst tur.
Har fått visum og gjort avtaler om besøkstider osv.
Når vi har snakket og sett en ukes tid tar vi ferie i Sør Kina, for vi vil gjerne ha litt SYDEN når vi er i Kina.
Trolig ender vi opp i Nanning i Sør Kina på grensen til Vietnam før vi reiser hjem via Beijing.
Container reisen jeg har laget var trolig bare en åpning på det å reise ut i det ukjente..
Så får vi se om det bli noen reisebeskrivelse fra her eller der.
Den største utfordringen jeg ser akkurat nå er å ta seg frem fra Beijing Flyplass til Beijing Jernbanestasjon, til Shanghai banen. Vi har ikke Guide der.
Synd at det ville ta seg dårlig ut å gå med Bergans Ryggsekker inne på Maskinfabrikkene.
Vi skal ikke frem til stilen av Finans Oslo for ikke å nevne Borgarting Lagmannsrett der mye rart folk sprader omkring med oppakning som om de skulle til MiniMånen.
For de som er ekstra Kina interessert kan jeg fortelle at Kineserne gjennom "lange tider" har vært opptatt av månen. Ikke som det umulige stedet den er å være på.
Men som symbolet på en slags drømmens lykke. Lysende og skiftende.
Historien går i korthet ut på at det opprinnelig var hele 7 måner ute i verdensrommet, og en bueskytter av enorm presisjon en kveld skjøt ned alle unntatt EN.
De har sammen med en hel rekke andre markeringsdager MÅNEKAKE markeringen en gang på høsten.
Det er da man henfører seg til SØDMEN.
En skikkelig MOONCAKE skal inneholde 1000 calorier.
En Peking and er forøvrig en oppdrettsand. Den har et liv på 65 dager før grytene.
(Kobe biff oksene får øl til drikke og øl-most for å bli til mørt kjøtt)
http://www.dn.no/d2/2013/06/07/denne-biffen-koster-opp-mot-4600-kroner-kiloen
kobe
Kona og jeg spiste biff på en biff restaurant i Yokohama i 1970 vi hadde fridag fra Obo Carrieren som vi jobbet på. Det ble ikke solgt som Kobe-biff. De hadde ikke, men vi fikk mørt kjøtt steikt på en stålplate med gassoppvarming rett på spisebordet. Det var litt "kult" for å si det med dagens språkdrakt.
Jeg har spist Donkey Burger i Baoding (Nær Beijing) og det var all right det (det går mange esler til hver dag)
Selv har jeg vært med på å pirke ut noe spiselig både fra andenebbet og klørne av Peking-ducken.
Falt du rilt du rallt du ra (mannen som gikk seg på vea skog)
Det får holde som introduksjon.
KINAMASKINENE BRUMMER OG ER FORTSATT GLADE, men nå er det snart vinter her NORD i Verden
Med et dukker det opp statistikk som viser publikum fra mange land. Jeg tror det må ha vært lesere fra 40 land innom.
Jeg aner ikke hvordan de får oversatt fra norsk eller engelsk til for eksempel POLSK.
Men for norske lesere så må man være oppmerksom på at vi er et lite land i verden (med litt høye kvalitetskrav). Jeg kan på Google bl.a. legge opp til et "primærspråk" etter det norske. Til å begynne med valgte jeg russisk og fikk svært mange lesere fra russisk talende besøkere.
Jeg har vært endel undrende over Kinesernes iherdighet av å selge og minne om sine produkter.
Både på madeinchina.com og på alibaba.com og flere andre finnes et utall av produkter.
HELT FRA BEGYNNELSEN
Har jeg forsøkt å orientere meg mot Kinesisk metode for salg, utvikling, ansvar og oppfølging. Jeg vet ganske mye mer enn før jeg handlet disse maskinene.
Som fortalt tidligere på bloggen fant mitt første møte med Kineserne sted i mørket. Vi var på vei med tankeren Astrid Naess fra Svartehavet (Georgia) til Tokuyama Japan med lettolje. Det var en slags russisk-Japansk handelsavtale. Og med en Amerikansk organisert men norsk drevet båt som ble en del av handelsavtalen.
I radiostasjonen hadde jeg noen dager fulgt med og rapportert om en ganske sterk taifun som vandret fra Øst for Luzon mot Øyene mellom Taiwan og Okinawa. Vindene økte på ettersom Taifunen nærmet seg. Vi var et fredelig fartøy som seilte gjennom krigersk farvann (Vietnam Krigen på topp og Chiang Kai Zhek på toppen) Taiwan har vel egentlig aldri vært selvstendig i forhold til China. Men utenfor Taiwansk 4 nautiske mil hersket Mao Kina eller Røde Kina.
Vi flyktet fra Taifunen og kom altså mellom Taiwan og de Kinesiske Øyene utfor.
Vi hadde ikke bedt om noen forseilingstillatelse og ante vel knapt hvordan vi kunne gjøre dette. Vi stolte på Japanerne og at de hadde kontroll.
Selvsagt nølte vi ikke med å stikke av fra Taifunen.
Det var da vi fikk båter på radaren som kom mot oss og la seg ganske tett inntil. Patruljefartøyer fra Røde Kina var mer skremmende enn amerikanske Jagere og andre grå og svære farkoster som hele tiden krysset mellom USA sine baser på Filipinene og Sør Vietnam.
Jeg kom rett fra tjeneste i Marinen med kryptografi og hemmelighold "de luxe" made in America. Et idiotisk paranoid system bygget opp fra slutten av 1940 tallet.
Her gjaldt ingen radio eller telefax kryptografi.
Kineserne var nok langt unna akkurat dette fiendebildet med hemmelighold. Men de ville ha KONTROLL
What Ship, what ship,what ship eller --. .... .- ... .... .. .-- (morse for spørsmålet) De spurte med lys, gav ikke noe FM alternativ og heller ikke noe på nødkanalene.
Det holdt kjeft ved å blinket til oss. Vi svarte med kallesignal LDID og fra hvor og til hvor. Det var forresten ikke uvanlig å lysmorse i disse årene. Jeg var best på å lese lysmorsesignaler på skipsbrua på denne båten.
De forsøkte ikke å borde oss, men i løpet av natten stilnet Taifunen og vi satte kursen mot de Sør Japanske øyene.
Mao og Kina var jo demonisert i Vesten.
Det varte helt til Kineserne fikk en virkelig smart partileder, filosof og landsbygger Deng.(også han med fransk utdanning helt fra 15 års alderen)
Senere har det gått slag i slag med fremgang.
Jo jeg ha vært i Beijing på en ukestur. Spiste ca 300 ulike kinesiske retter og fikk ikke magesjau.
DA JEG HOLDT på med disse maskinforhandlingene på Internett sendte Sun hos Carter en invitasjon til Bedriftsbesøk.Uansett fra liten eller stor.
Jeg spurte min venn skraphandleren om vi burde dra. Og det mente han.
Vi skjønte at vi ville bli vel mottatt og har lagt til side små hydraulikk problemer med maskinen de har sendt. Det er bare barnesykdommer sier han.
Han vil som meg se på produksjonen og vi skal bl.a. se på noen bedrifter som holder på med gjenvinning og miljøfordeler og på hvordan de setter sammen bl.a. hjullastere og gravere med Koreansk, Italiensk, tysk og ikke å forglemme Japansk hoved hydraulikk.
Så ved siden av graveprosjektet har jeg tatt meg friheten til å være reiseleder i store VIDE Kina på høst tur.
Har fått visum og gjort avtaler om besøkstider osv.
Når vi har snakket og sett en ukes tid tar vi ferie i Sør Kina, for vi vil gjerne ha litt SYDEN når vi er i Kina.
Trolig ender vi opp i Nanning i Sør Kina på grensen til Vietnam før vi reiser hjem via Beijing.
Når det gikk bra for oss ungdommer som sjøfolk nærmest på Loffen her og der, hvorfor skulle det ikke gå bra i Kina med "kontakter" og bank automater, og Flyselskaper og Togselskaper som selger billetter på "nettet".??
Kobe mørt kjøtt
Container reisen jeg har laget var trolig bare en åpning på det å reise ut i det ukjente..
Så får vi se om det bli noen reisebeskrivelse fra her eller der.
Den største utfordringen jeg ser akkurat nå er å ta seg frem fra Beijing Flyplass til Beijing Jernbanestasjon, til Shanghai banen. Vi har ikke Guide der.
Synd at det ville ta seg dårlig ut å gå med Bergans Ryggsekker inne på Maskinfabrikkene.
Vi skal ikke frem til stilen av Finans Oslo for ikke å nevne Borgarting Lagmannsrett der mye rart folk sprader omkring med oppakning som om de skulle til MiniMånen.
For de som er ekstra Kina interessert kan jeg fortelle at Kineserne gjennom "lange tider" har vært opptatt av månen. Ikke som det umulige stedet den er å være på.
Men som symbolet på en slags drømmens lykke. Lysende og skiftende.
Historien går i korthet ut på at det opprinnelig var hele 7 måner ute i verdensrommet, og en bueskytter av enorm presisjon en kveld skjøt ned alle unntatt EN.
De har sammen med en hel rekke andre markeringsdager MÅNEKAKE markeringen en gang på høsten.
Det er da man henfører seg til SØDMEN.
En skikkelig MOONCAKE skal inneholde 1000 calorier.
En Peking and er forøvrig en oppdrettsand. Den har et liv på 65 dager før grytene.
(Kobe biff oksene får øl til drikke og øl-most for å bli til mørt kjøtt)
http://www.dn.no/d2/2013/06/07/denne-biffen-koster-opp-mot-4600-kroner-kiloen
kobe
Kona og jeg spiste biff på en biff restaurant i Yokohama i 1970 vi hadde fridag fra Obo Carrieren som vi jobbet på. Det ble ikke solgt som Kobe-biff. De hadde ikke, men vi fikk mørt kjøtt steikt på en stålplate med gassoppvarming rett på spisebordet. Det var litt "kult" for å si det med dagens språkdrakt.
Jeg har spist Donkey Burger i Baoding (Nær Beijing) og det var all right det (det går mange esler til hver dag)
Selv har jeg vært med på å pirke ut noe spiselig både fra andenebbet og klørne av Peking-ducken.
Falt du rilt du rallt du ra (mannen som gikk seg på vea skog)
Det får holde som introduksjon.
KINAMASKINENE BRUMMER OG ER FORTSATT GLADE, men nå er det snart vinter her NORD i Verden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar