Translate

mandag 30. juni 2014

Langs NordAfrikas kyster. Sand og fjellkjeder.

Når man ser på kartet virker området mellom Egypt og Tunis som en evig ørken, designet for folk som liker støv. Europeerne kjempet en merkelig krig i NordAfrika omkring 1942.





ØrkenREVEN



"Slaget ved Tobruk
Frem til slutten av 1942 raste krigen frem og tilbake i vestørkenen. Ved grensen til Egypt sto den 9. australske panserdivisjon under britisk overkommando og med ordre om å stoppe den tyske suksessen. Tross bastante tyske angrep holdt britene og australierne stand og tyskerne mistet en betydelig mengde soldater. Rommel ergret seg over at Hitler fokuserte på Sovjet og slet med å få nok forsyninger, noe som man ikke greide seg uten i den ugjestmilde ørkenen.

Krigen i ørkenlandskapet ble kalt ”Djevelens slagmark”, hvor venn som fiende måtte kjempe mot en felles motstander; ørkenen selv. Nord-Afrika bestod av et 250 km langt rektangel uten liv eller fruktbarhet. Ørkenen gjorde ting, som vanligvis ikke var noe problem, vanskelig. Temperaturen svingte med inntil 60 grader på ett døgn, soldatene brant i sola om dagen og skalv i kulda om natten. Den fine sanden blokkerte sluttstykket på geværene og trengte seg inn i sprekker på tanksene og teltene. Den dekket til mat og utstyr, reduserte sikten til et par meter og forårsaket øyebetennelse. Om dagen ble man lurt trill rundt av luftspeilinger, og det øde og i konturløse landskapet gjorde det umulig å skjule seg for fienden. Til tross for alle disse ulempene egnet egentlig ørkenen seg godt til krig. Det øde landskapet var perfekt for tanks, og siden det bare var fiendens hær foran dem var det også bare dem man kunne treffe."

Fra sjøsiden merker man ikke denne tørrheten. Man ser i stedet for seg Oaser av tilfeldige vannposter som gjør enkelte områder grønne.

Skipstrafikken er betydelig og langt større enn den gjennom Gibraltar stredet    
For meg ble Tunis eller NordAfrika mitt nr. 2 anløps land etter Nord Europa.

Vi hadde gått Newfoundland i Canada for "ordre" og endte opp gjennom en kortvarig Hurricane-hale sørøst  for   Cape Cod




 i Philadelphia USA.  (hvor den amerikanske moral viste seg flytende i tusentall av hvite små gummi greier under broen.







Vi lastet hvete for Tunis, eller La Goulette


Disse kamelene eller er det ikke dromedarer?  (prøvd kamelkjøtt?? ... ikke gjør det. Du må være fra Somalia og ha god tid til tyggingen)

La Goulette lå nokså nær Khartago som den Romerske keiseren ville ødelegge.

Ungdommen i LaGoulette var overraskende åpne og nysgjerrige. Vi ble faktisk invitert på en slags "barbercu"  (berber-cue??) en lørdags ettermiddag. Ungdommene snakket fransk og så lite arabisk ut. 14.000 tonn hvete ble losset i sekker og sendt på kaikanten til små jernbanevogner. Trucker eller lastebiler var det lite av. De losset 1000 tonn i døgnet på denne måten. Disse lutryggede folkene med rynket og ganske oppsvidd hud.

Vi litt for unge dro en kveld til Tunis By og endte i resepsjonen på et sted for "betalt" sex. Der var så mange gamlinger med brune fuktige og grådige munnviker der. Kontrasten gjorde at vi trakk oss tilbake, selv om jentene var pene nok. Vi ble bedt om å bli av "madam" som luktet god betaling. Men vi hadde ikke nok MOT

Det gikk sømmeligere for seg 3 uker senere da vi også fant frem til "rett sted" i Kherson Ukraina, eller Russland den gang. De yngste av oss ble sendt på ekte sirkus med mange dyr i manesjen av den russiske "velferden".

Hanjin Sooho vil bruke 4 døgn før skipet legger til kai på Europeisk område i Containerhavnen i Algeciras Spania

    



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar