Translate

søndag 28. desember 2014

I julehelgen kom snøen her nord

Like før hjul skiftet vi steinskuffen på hjullasteren ut med snøbladet som jeg hadde betalt 800 dollars for dvs på tidens kurs 4800 kroner + mva.

Bladet er ca 70 cm høyt og ble avkuttet 30 cm for å få det på plass i containeren.

Det smatt hurtig på plass uten noe hurtigkoblingstull. Min beste mann hadde rett. På en hjullaster skifter du så sjelden skuffe at det er unødvendig med hurtigkopling. Dessuten taper den litt moment ved tunge løft. Det er greit å lytte til de erfarne.

Vi hadde fått snø. Ca 15 cm som nå var nedkjørt av biler. Det var tid for brøyting.

Det har vært litt småproblemer med å få start på KinaCumminsen i kaldt vært. Det må være mer enn nok lading på batteriene. Kineserne leverer batterier med lavere syrevekt enn våre sa en. En annen sa at et norsk produsert batteri har en ekstra plate for å holde høyere ytelse. Det er to 12 volts koblet som 24.

I alle fall den startet greit i minus 6 etter å ha stått endel uker, etter litt ekstra justering av den delektriske startkretsen. En fjær som ikke slår inn på rett måte.

Et sånt snøblad har et såkalt "vike-skjær" underst dvs, noen fjærer som ved møte av stein og smårusk velger å vike unna slik at skjæret ikke blir skadet. Det er svære krefter i en 6 tonner som durer ned en bakke.




Etter oppsjekk av funksjonene kom vi frem til at ZL manglet en vesentlig funksjon for snøbrøyting. Det skal finnes en funksjon der armene "flyter" på "meiene" bak skjæret. En slik var ikke innmontert på ZL20 og må altså ettermonteres eller innkjøpes.  Det som skal skje er at når armen legges ned så skal en gjennomstrøningsventil sørge for at armen "flyter" og ikke står presset mot underlaget.

Det er ikke akkurat reklamasjonsgrunn. Jeg trengerbare  en elektrisk styrt hydraulikkventil som monteres like ved hydraulikkpumpen.

Det får utstå til våre
I mellomtiden bruker jeg graverens blad til snøbrøyting. Det er lettere og går dypere enn håndbrøytingen som jeg gjennom årene har gjort til en slags kunstart.

Men jeg har fått tak i 4 kjettinger til å montere på. Jeg har en bratt bakke, og i NordNorge har det etterhvert blitt slik klimatisk sett, at INGEN vintermåneder er sikre perioder med bare snø og frost. Vi har mildvær med regn og farer hele vinteren.

Totalt sett er jeg fornøyd med utstyret. Hvis hjullasteren holder i 1000 timer er det OK for meg, og hvis graveren holder i 2000 timer så er det også OK. Men trolig vil begge vare uten maskinproblemer i 4000 timer. Deretter har jeg lite bruk for det hele. I så fall har Kinamaskinene gjort mer enn jobben sin.




Produsentene har fått litt reklame i kvalitetsNorge. Og CAT og de derre har fått litt mindre å gjøre.

Jeg kan nå registrere at blogg leserne kommer fra alle land unntatt det Afrikanske og det SydAmerikanske kontinent.

Polske lesere har det blitt flere og flere av



arn-haga@online.no



4791719553 er telefon

arne6933 Er min Skype

torsdag 11. desember 2014

Så besøkte vi produsentene

Forrige uke kom vi to mannfolk hjem fra reise i Kina. Bl.a. besøkte vi hjullaster produsent og gravemaskinens opprinnelse.

Jeg skal senere skrive om Jieli wheel loader, en nokså liten "on the street" fabrikasjonsenhet, dvs. Monteringsstasjon av maskindeler frem til ferdig maskin. Det finnes mange slike i Kina som setter sammen mye av innkjøpte deler, men som fungerer som ferdig maskin.

Carter var liksom i en annen Divisjon der enhver individuell som profesjonell kjøper vil bli møtt med kvalitet i omtrent alle ledd.

Carter var  altsån en seriøs og svær fabrikk der endel arbeidere bodde i annen etasje ved kjøkkenet. Det finnes svært mange langpendlende arbeidstakereci Kina og Carter gav god forpleining til sine.

Carterfabrikken var nå 12 år gammel og svært godt innkjørt. Det var selvsagt støyende i en maskinfabrikk, men sikringsrutinene for å unngå arbeidsuhell og tap så ut for å være som på en norsk arbeidsplass. Alle gikk i Carter uniform. Selv hoveddirektøren en kar midt i 40'års alderen, hadde firma jobbedress på. Den eneste måten vi kunne observere at han var " høyere" enn de andre, var måten å motta visittkortene eller businesscardene våre. Han tok imot de lett mørkerøde kortene våre med begge hender og gjorde en gest med bukket hode for overlevelsen.

Vi var opptatt av å kunne få levert en 8,5 tonner med lang arm og feste for en roterende grabb for skrapjern. Det kunne selvsagt la seg tilpasse, mot litt ekstra vederlag.

Mellom fabrikk bygningene stod det oppstilt Ca 15 klargjorte maskiner på fra 8,5 tonn opp til 30 tonn. Jeg tenkte at de må ha god markedskontroll for ikke bare å produsere for lager.

For større maskiner enn min Ct. 65 fortalte de at understell og tyngre jernutstyr ble kjøpt fra en stor produsent i nabo regionen Henan der vi skulle dra til neste dag. Det var altså samme understell og bl.s. Belter som fra nesten alle kinesiske produsenter. De fortalte om Cat-fabrikken et Joints venture med kineserne som lå i et "nabo område" og avhengigheten av STOR tilvirkere av tunge konstruksjoner.

Vi fikk se hvordan de med laserskjærere produserte egne deler til å sveises sammen. Kompisen min var opptatt av samme "merke" laserkutter som de Carter hadde, altså en bekreftelse på at denne amerikansk patenterte, men kinesisk produserte skjæremaskinen var den foretrukne. Så det var egentlig bare til å få våre venner på Carter til å få varen levert til kinesisk "pris".

Det var altså nyttig å komme nær innpå det indre kinesiske marked som dessuten er svært konkurransedyktig blant deres egne.

Carters folk snakket fra godt til bra engelsk så der var få kommunikasjonsproblemer selv hervi denne neste bortgjemte bygdebyen i kinesisk målestokk. Linshu er en liten by med Ca 45000 innbyggere mens Linyi som stor by like ved har 2,3.millioner i byens sentrum.

I forhold til byene vi etterhvert kom innom, var det hele en småbykultur der boligblokkene stort sett hadde mindre enn 20 etasjer.

Har ikke tid til å skrive mer nå

Begge maskinene trengte litt omstart i dag ved minus 3. Men de fungerer som forespeilet

onsdag 19. november 2014

Direkte Kina handel og oss vesterlendinger

På byggebolig har flere av leserne vært fra skeptisk til svært skeptisk om maskinkjøp fra Kina. Hos oss skal det enten være amerikansk eller tysk. Kvalitet. Og svensk stål.

Den japanske bilen min har nå gått 230000 km, uten bytte av annet en slitasjevarer. Jo en hjulbolt rauk av trolig PGA fremmed montering.

Jeg er ikke på Alibaba eller Alibaba express mer enn en gang hver 14 dag. Er ikke maskin og dingse- nerd.

Men alle disse unge selgende Kinadamene forundrer meg. Hun skulle pakke dagsprogrammet vårt neste tirsdag, og svarte fra en messejobb i annen by. "Du jobber sent" sa jeg og var igjen litt forbauset sånn mellom 23 og 24 Kina tid. "Takk for at du nevner det, men det er jobben min.

Hun selger et produkt som kan komme i to 40 High cube containere og som veier 32 tonn.

Den lille damen tenker jeg.

De må være fryktelig godt drillet til å stå på, glemmer deg aldri før det har gått 3 mnd, og pusher lojalt på for å få igang en reise, en handel, justeringer og konstruksjoner. Vi er visst de første fra Norge som ser på disse 32 tonnene fra tungindustrien i Henan provinsen. Der forurensningen noen steder er urovekkende stor.

Så jeg forstårcat Kinas statsmenn nå vil ha mer miljøvennlighet.

Levealderen i Kina er 72 år, mens den i Hong Kong er 81 (Norge 79 for menn)

Vi skal også ha feriedager ved verdens nest største sammenhengende bosetning etter Tokio-bukten der jeg har vært før.

Så derfor så drar vi til Chongquing, private guider og Square Dance mellom blokkene. Vi får også tid til et Mini Yangzte cruise og kommer vel til å tenke vårt hvis smogen henger der også etter regnvær.

Til sist skal vi til Nanning nesten på grensen til VietNam. Der får vi enda litt mere private guider med engelsktalende tolk for en dag.

Så det er litt av hvert man kan finne på hvis man fra før av har overlevd både her og der.

Kinesere er opptatt av lange relasjoner og selgerne tar ikke sjelden dette poenget.

For seg selv blir man på en måte ikke til noe.




onsdag 5. november 2014

Gravemaskinshydraulikken er mer komplisert

En av de første gamlingene som kom og studerte på en først kraftløse gravemaskinen sa bare.

"Det er heilt sekkert berre ein bagatell. Men bagatellen må finnes".

Vi brukte hele 6 uker på å analysere oss frem til denne bl.a. ved hjelp av de kinesiske ingeniørene.

For de har gjennomstrømningsprogrammer og kan analysere seg frem til

HVOR

Kraften forsvinner hen.......

Ved ulike metoder fikk jeg graveren i denne perioden til å virke 75%.

Men til sist forrige mandag, flommet hydraulikkolje ut på dørken.

Det var da at selv jeg mr. ukyndig forstod at det var noe med småpumpen som styrer de store ventilene ved hjelp av de små trykkene, hadde en eller annen feil.

Jeg fikk det avmontert bare for 5 dager siden og jobben tok bare en time.

Sleidene på den små pumpen til BLADET eller Skjæret som man sier på norsk, hadde helt kommet ut av stilling og hadde rett og slett skrudd seg av, muligens pga nødmetoden vår til å tvangsholde den små ventilen i oppløftet posisjon.

Så jeg gikk etter anbefaling fra Produsenten til min venn skraphandleren med komponentene.

IGJEN viste det seg å være et svært lite metallspon, og dessuten alt for dårlig avlåsning av noen skruer.

Det førte til lekkasje og manglende TRYKK fra Hydraulikk pumpen.

Etter rens og innfesting av delene inkludert splittskiver fungerte maskinen som de første 70 timene

Når er det bare 1880  nye timer til mål.

Jeg lurer selvsagt på hva som kan skje frem til da.




Men etter "barne sykdommene" kan det godt hende at alt vil fungere helt fint frem til ALDERDOMMEN som jo er et relativt begrep.

Nå begynner fettet i pumpen å bli tregt.Vi har hatt minus 4 og det er ikke noe for småmaskiner. 5 cm frost i overflaten skaper bare slitasje.

Min "plan nå er å samle nok overflatestein til å knuse i slutten av april.

I mellomtiden skal både Skraphandleren og Jeg til Kina for å se hvordan dette heftige produserende og selgende folket får til det hele




Hjullasteren har arbeidet 52 timer, graverene 120 timer

Da jeg kjøpte disse maskinene i fremmede Kina med "garanti" 2000 timer og gratis deler som ikke holdt ut så mange timer, var frykten at man ble stående for seg selv ukyndig og skremt dersom "noe" uventet inntraff.

Det oppstod noe uventet på BEGGE maskinene.

De mistet hydraulisk kraft nesten samtidig, og for graverens del har det vært en underlig hydraulisk reise for meg.

Jeg vet ikke hvor mange som leser denne bloggen som samtidig har hydraulisk kompetanse.

Min venn skraphandleren har. Når vi har funnet problemdelen ønsker han den på sitt kaffebordet i "verkstedet" og pirker med kyndig hånd ut ventilenes bestand deler.

Såvidt jeg forstår har alle hydrauliske ventiler et slags toveis fjærsystem som hjelper på med å skyve sleider eler nesten stempler frem og tilbake inne i ventilhuset. Innerst finnes et mindre forskyvbart stempel eller kanskje glidestang der trykkpumpens olje kan strømme gjennom eller stenges alt etter hvor man beveger kommando armen eller mest vanlig Joy Sticken.  Denne er koblet til en mindre hydraulikkpumpe enn hovedpumpen som forsyner alle enheter. Men trykket er mye lavere enn for eksempel ute i hydraulikk pumpene på kraft armene. Den brukes bare til styring.

I mitt eller vårt tilfelle kom det feil i begge enheter.

Den ble umiddelbart lokalisert av Hjullaster sjefen fra Jieli. Han sa straks ta ut sikkerhetsventilen og viste på bilder hvordan. Skyll den i olje og sett den tilbake igjen. Da vil det hele virke.

Jeg tok selv ut sikkerhetsventilen som nesten var lik de 5 andre, fikk den plassert på hvit kjøkkenrull hvor ventilens deler ble utforsket. Sleiden satt fast, og måtte pirkes ut av sylinderen.

Da kom det frem en ganske lite metallspon eller produksjons rusk. Vi vasket i white spirit og la litt olje til.

Det jeg hittil hadde forstått var at hydraulikk slanger og åpninger og tilkoplinger bør skje uten å få jord eller sand over i oljekretsløpet.

Hjullasteren ble i orden ved en halv times arbeide, og har siden virket pålitelig. Den er ganske kantete i bevegelsen og er ganske tung å jobbe i flere timer av gangen, men den fungerer og "brummer og er glad" gjennom sin store Cummins av Kinesisk produksjon. Det er egentlig en svær maskin der man må passe på både vinkler og avstander og som lært på kurs, ikke løfte høyt med sving på maskinen.

Teknikken med å ta seg frem i vått terreng lærte jeg av min beste mann.  Du skal svinge fra side til side, så drar den seg fremover også der det er vått og ekkelt sa han. Han har kjørt hjullaster endel år og erfaring er tross alt erfaring 

søndag 2. november 2014

Det har gått for lang tid fra siste innlegg - det er så

Google er en underlig innretning for de som skriver blogg.

Med et dukker det opp statistikk som viser publikum fra mange land. Jeg tror det må ha vært lesere fra 40 land innom.

Jeg aner ikke hvordan de får oversatt fra norsk eller engelsk til for eksempel POLSK.

Men for norske lesere så må man være oppmerksom på at vi er et lite land i verden (med litt høye kvalitetskrav). Jeg kan på Google bl.a. legge opp til et "primærspråk" etter det norske.  Til å begynne med valgte jeg russisk og fikk svært mange lesere fra russisk talende besøkere.

Jeg har vært endel undrende over Kinesernes iherdighet av å selge og minne om sine produkter.

Både på madeinchina.com og på alibaba.com og flere andre finnes et utall av produkter.

HELT FRA BEGYNNELSEN

Har jeg forsøkt å orientere meg mot Kinesisk metode for salg, utvikling, ansvar og oppfølging. Jeg vet ganske mye mer enn før jeg handlet disse maskinene.

Som fortalt tidligere på bloggen fant mitt første møte med Kineserne sted i mørket. Vi var på vei med tankeren Astrid Naess fra Svartehavet (Georgia) til Tokuyama Japan med lettolje. Det var en slags russisk-Japansk handelsavtale. Og med en Amerikansk organisert men norsk drevet båt som ble en del av handelsavtalen.

I radiostasjonen hadde jeg noen dager fulgt med og rapportert om en ganske sterk taifun som vandret fra Øst for Luzon mot Øyene mellom Taiwan og Okinawa. Vindene økte på ettersom Taifunen nærmet seg. Vi var et fredelig fartøy som seilte gjennom krigersk farvann (Vietnam Krigen på topp og Chiang Kai Zhek på toppen) Taiwan har vel egentlig aldri vært selvstendig i forhold til China. Men utenfor Taiwansk 4 nautiske mil hersket Mao Kina eller Røde Kina.

Vi flyktet fra Taifunen og kom altså  mellom Taiwan og de Kinesiske Øyene utfor.

Vi hadde ikke bedt om noen forseilingstillatelse og ante vel knapt hvordan vi kunne gjøre dette. Vi stolte på Japanerne og at de hadde kontroll.

Selvsagt nølte vi ikke med å stikke av fra Taifunen.

Det var da vi fikk båter på radaren som kom mot oss og la seg ganske tett inntil. Patruljefartøyer fra Røde Kina var mer skremmende enn amerikanske Jagere og andre grå og svære farkoster som hele tiden krysset mellom USA sine baser på Filipinene og Sør Vietnam.

Jeg kom rett fra tjeneste i Marinen med kryptografi og hemmelighold "de luxe" made in America. Et idiotisk paranoid system bygget opp fra slutten av 1940 tallet.

Her gjaldt ingen radio eller telefax kryptografi.

Kineserne var nok langt unna akkurat dette fiendebildet med hemmelighold. Men de ville ha KONTROLL

What Ship, what ship,what ship eller --. .... .- ... .... .. .-- (morse for spørsmålet) De spurte med lys, gav ikke noe FM alternativ og heller ikke noe på nødkanalene.

Det holdt kjeft ved å blinket til oss. Vi svarte med kallesignal  LDID og fra hvor og til hvor. Det var forresten ikke uvanlig å lysmorse i disse årene.  Jeg var best på å lese lysmorsesignaler på skipsbrua på denne båten.

De forsøkte ikke å borde oss, men i løpet av natten stilnet Taifunen og vi satte kursen mot de Sør Japanske øyene.

Mao og Kina var jo demonisert i Vesten.

Det varte helt til Kineserne fikk en virkelig smart partileder, filosof og landsbygger Deng.(også han med fransk utdanning helt fra 15 års alderen)

Senere har det gått slag i slag med fremgang.

Jo jeg ha vært i Beijing på en ukestur. Spiste ca 300 ulike kinesiske retter og fikk ikke magesjau.

DA JEG HOLDT på med disse maskinforhandlingene på Internett sendte Sun hos Carter en invitasjon til Bedriftsbesøk.Uansett fra liten eller stor.

Jeg spurte min venn skraphandleren om vi burde dra. Og det mente han.

Vi skjønte at vi ville bli vel mottatt og har lagt til side små hydraulikk problemer med maskinen de har sendt. Det er bare barnesykdommer sier han.

Han vil som meg se på produksjonen og vi skal bl.a. se på noen bedrifter som holder på med gjenvinning og miljøfordeler og på hvordan de setter sammen bl.a. hjullastere og gravere med Koreansk, Italiensk, tysk og ikke å forglemme Japansk hoved hydraulikk.

Så ved siden av graveprosjektet har jeg tatt meg friheten til å være reiseleder i store VIDE Kina på høst tur.

Har fått visum og gjort avtaler om besøkstider osv.

Når vi har snakket og sett en ukes tid tar vi ferie i Sør Kina, for vi vil gjerne ha litt SYDEN når vi er i Kina.

Trolig ender vi opp i Nanning i Sør Kina på grensen til Vietnam før vi reiser hjem via Beijing.

Når det gikk bra for oss ungdommer som sjøfolk nærmest på Loffen her og der, hvorfor skulle det ikke gå bra i Kina med "kontakter" og bank automater, og Flyselskaper og Togselskaper som selger billetter på "nettet".??


Kobe mørt kjøtt


Container reisen jeg har laget var trolig bare en åpning på det å reise ut i det ukjente..

Så får vi se om det bli noen reisebeskrivelse fra her eller der.

Den største utfordringen jeg ser akkurat nå er å ta seg frem fra Beijing Flyplass til Beijing Jernbanestasjon, til Shanghai banen. Vi har ikke Guide der.

Synd at det ville ta seg dårlig ut å gå med Bergans Ryggsekker inne på Maskinfabrikkene.

Vi skal ikke  frem til stilen av Finans Oslo for ikke å nevne Borgarting Lagmannsrett der mye rart folk sprader omkring med oppakning som om de skulle til MiniMånen.

For de som er ekstra Kina interessert kan jeg fortelle at Kineserne gjennom "lange tider" har vært opptatt av månen. Ikke som det umulige stedet den er å være på.

Men som symbolet på en slags drømmens lykke. Lysende og skiftende.

Historien går i korthet ut på at det opprinnelig var hele 7 måner ute i verdensrommet, og en bueskytter av enorm presisjon en kveld skjøt ned alle unntatt EN.

De har sammen med en hel rekke andre markeringsdager MÅNEKAKE markeringen en gang på høsten.

Det er da man henfører seg til SØDMEN.

En skikkelig MOONCAKE skal inneholde 1000 calorier.

En Peking and er forøvrig en oppdrettsand.  Den har et liv på 65 dager før grytene.

(Kobe biff oksene får øl til drikke og øl-most for å bli til mørt kjøtt)

http://www.dn.no/d2/2013/06/07/denne-biffen-koster-opp-mot-4600-kroner-kiloen

  kobe

Kona og jeg spiste biff på en biff restaurant i Yokohama i 1970 vi hadde fridag fra Obo Carrieren som vi jobbet på.  Det ble ikke solgt som Kobe-biff. De hadde ikke, men vi fikk mørt kjøtt steikt på en stålplate med gassoppvarming rett på spisebordet. Det var litt "kult" for å si det med dagens språkdrakt.

Jeg har spist Donkey Burger i Baoding (Nær Beijing) og det var all right det (det går mange esler til hver dag)

Selv har jeg vært med på å pirke ut noe spiselig både fra andenebbet og klørne av Peking-ducken.

Falt du  rilt du  rallt du ra (mannen som gikk seg på vea skog)

Det får holde som introduksjon.

KINAMASKINENE BRUMMER OG ER FORTSATT GLADE, men nå er det snart vinter her NORD i Verden

mandag 6. oktober 2014

De brummer og er glade maskinene fra Kina.

Jeg har hatt spørsmål om hvordan det går med maskinene.

Etter små tekniske barnesykdommer fungerer alt.

En annen sak er at jeg som hobby entrepenør må ha litt fritid.

Det første var at Carters graver på 6,2 tonn med ett mistet Kraften.

Sist jeg hadde ansvar for hydraulisk maskineri var det lavhydraulikk ombord på et fartøy. Trykkrørene hadde diameter på ca. 10-12 cm, og drev bl.a, ankerspill og styremaskin, ror osv. Rørene var tette og prøvd gjennom mange år.

Nå var det høytrykkshydraulikk, med en formidabel KYB pumpe.

Jeg antydet for Carters kinesiske ingeniører og selgere at det kunne være en ventilfeil. Alle her mente jo det. Etterhvert kom fabrikkanten til samme konklusjon.  En bagatell hvor den supersterke hydraulikken selv på tomgang løftet fulle skuffer som ingenting.

Jeg hadde bestemt meg for ikke å stresse om det skjedde noe.

Vi kikket og sjekket og fant etterhvert frem til ventilsentralen, men håndboken var ikke presis.

Min beste mann som har kjørt hydrauliske maskiner kom nedenom  en dag.

Før han kom strevde vi med at trykket var borte i omtrent alle funksjoner. Det var daue greier. Vi forstod at en ventil slapp nesten alt trykket forbi. Men hvilken.

Han tok joystickene i alle retninger. Joystickene har sitt eget lille trykk som fordeles til ventilene og ulike trykksylindere.

Bladet som kan løfte og stabilisere maskinen i graveposisjon går ikke om joystickene. Har sin egen hendel på en ventil som står sammen med alle de andre.

Da han tok den i BAK posisjon altså med bladet eller"skjæret" opp, kom alle de andre funksjonene til bake. Maskinen trillet opp og ned og rundt som en ungstut.

Etter 10 dagers 🎎 avslapning var den tilbake.

Carters salgssjef stod på, sendte bilder, og jeg sendte tilbake med I- paden ute fra terrenget.

Vår konklusjon er at et fremmedlegeme fra produksjonen har kommet mellom pumpe etter filter og så før returoljen og har hektet opp en sleide i ventilene for bladet. Ventilene ble demontert, vasket og satt på plass igjen.

Min venn skraphandleren med all erfaring sier det kunne like gjerne ha skjedd med en Cat eller Volvo eller hva som helst. Maskinen er verdt pengene og vel så det. Nå har den 115 timer og på 2000 har muligens noe nytt dukket opp.

En tid grov jeg uten støttebladet eller skjæret, men 700-800 kg løftes langt ute på armen, uten full omdreining på Yanmaren.

Tomte prosjektet har blitt 3 uker forsinket. Men det har nå lagt klart for tiltak med reguleringsplan og det hele fra 1984.

Ting utjevnes over tid









lørdag 30. august 2014

Nå har containeren " dukket" opp igjen



My E-Mail adress is:

arn-haga@online.no





Det er en halvt filosofisk betraktning.

Hvorhen og hvordan fører våre eiendeler oss avgårde.

Denne 40 fots grå Containeren min, ble lempet på en tom togvogn, og har i vel 3 uker vært på " rek", men containerenere er så godt indentifiserte (hvis ikke noen rett og slett, maler over.)

Da jeg for endel år side eide 2 og 3 småskip gikk det ikke en uke uten at ukjente spurte om et eller annet. Min venn skraphandlere får nesten hver dag spørsmål om salg av gjenstander. Han kan ha hatt de i 4-5 år, selv om dyre metaller kjøpes og selges i løpet av uker. Du blir altså en som en eller annen må forholde seg til.

Den " sprekeste" henvendelsen jeg  fikk om" båtene", gjaldt en 3årig leieavtale som lokalbåt for den engelske øyen St.Helena. Ikke mye skulle til for å få båten til SørAtlanteren. Kontraktsforhandlinger i London osv. Det var banken som manglet MOT i det tilfellet.

Like etter at containeren feilaktig gikk i retur, kom enforespørsel om å selge den som " skytematte". Men den hadde lagt ut på en lang reise.

Men nå skal den hjem", noe som vil koste både penger og ikke minst ideskaping.

Den halvt filosofiske konklusjonen er altså at med noen gjenstander du ikke helt har behov for, så må du bare la mulighetene komme og kanskje gå.

Jeg og min venn har forøvrig kjøpt visningstur til Kina for 4  400 t / R Oslo - peking.

China er et stort land med mange muligheter. En er å rote seg bort. Det skal vi unngå,vi betaler en guide til å reise rundt med oss.

Det blir nesten som å leie en drosjesjåfør  2 dager på den Dominikanske. Republikk. Bortsett fra. Den Chinesiske veldigheten.

Da containeren dukket opp igjen måtte jeg få den hjem på tomten. Det skjedde ved hjelp av semihenger med tilhørende kran som kunne løfte mange flere tonn enn containerens 3. Det kosten 2000 pr time. Jeg har fått lagt under sviller. Oppretting til water brukte jeg gravemaskinen til.

Det er egentlig en fin Container med få bulker og som nevnt med galvanisk overflatebehandling. Bare yttertaket trenger egentlig maling.

Flere har gitt meg ideer om hvordan kan benyttes som annet enn et bortstuvingslager. Jeg tror det ender med å kutte en sidevegg og montere inn en dør av 1 meters bredde. Kanskje hjemmelaget hvis jeg har ork til det en dag.

Da kan det bli litt av hvert der inne. Unntatt vask og vannavløp.

Rent sånn overlevelsesmessig har den utsikter til å få lengre levealder enn meg selv. Bare jeg steller pent med alt.






onsdag 20. august 2014

Nå har maskinene Jobbet 4-5 timer pr dag, fem dagers uke

OK, har ikke lagt ut bilder.

Forrige uke gikk med til å knuse stein. Det ble vel 10 m3 på 3-4 dager. Det er tungvint å drasse omkring på en hammer som veier 400 kg, og skifte over til graveskuff. Og så tilbake igjen. Det tar bare 15 minutter, og hydraulikk koblingene må holdes smussfrie. Å kravle med graveren går selvsagt sakte, så man unngår å kjøre frem og tilbake og skifte utstyr.




Jeg hadde en blokk på Ca 2,5 x 1,5  20-25 cm tjukk det blir vel Ca 0,5 kubikk og som knust sikkert 25% mer. Det tok en halvtime.




I en av steindungene mine er det sprengningsstein opp til 1 m2 i varierende tjukkelse, noen er knust andre er skjøvet over i skuffen på hjullastere. Jeg fyller den helt opp med småstein. Og da er det sikkert  1,5 tonn. Løftingen og kjøringen går greit, men kjører med lavt tyngdepunkt. Når den losses løftes skuffen, og da krangler bakenden på lasteren. Så nedoverbakke kan den nok ikke lastes full.

Blokker jeg ikke har knust eller som ikke kan lirkes inn i hjullaster skuffen, skyver jeg langs den nye veien med skjæret på graveren.  jeg plasserer disse flatblokkene i bunnen etter anvisning fra erfarne anleggsfolk.

Ikke så lett å presse gjennom bløte masser

Som nevnt før finnes store mengder rundstein på fra 300 kg opp til 1000 kg.


Småsteinknusing Montabert








 Noen er vanskelige å knuse. Lite sprø og medgjørlige. Disse legger jeg ved det som skal bli veiens nedkant, mens småstein legges i øverkant der det bl.a skal legges dreneringsrør og vannledning. Det må kunne graves opp igjen ved behov.

Jeg har noen gamle ferdige tekniske planer og forsøker å følge metene i forhold til eksisterende bebyggelse. Det nye er at med fiberduk i bunnen så kan man slappe litt av i forhold til masseblanding. Dessuten så vil nok egne renseanlegg gjøre ledningsnett for avløp enklere. Et norsk produsert fra Odin i Fredrikstad kan betjene 7 boenheter. Fra Kina kunne jeg kjøpe renseanlegg enda rimeligere, men hvis det går iorden velger jeg Norsk for varige ting, reklamasjoner osv.

Det bygges for tiden 6 m vei pr dag i vel 4 m bredde, så får vi utvide bredden når det er godt underlag å ta seg frem på. Tiltrotatoren ville ha gjort dette arbeidet enklere.

Kranarmen kunne ha vært lengre på graveren, men det er ikke en 9 tonner som er i sving Bare en 6 tonner. Men gravedypet ned til fjell er bare ca 110 cm der jeg er nå, slik at masseutskiftingen ikke blir enorm. Jeg graver fint 6 m fremover før jeg fyller på.

Maskinene fungerer, noen muttere løsner ved risting av hammeren, men det går fint






















onsdag 13. august 2014

Maskiner i terrenget

Terrenget vårt består av 26 dekar der det er regulert inn 17 boligtomter. 5 av disse er tidligere hyttetomter med sti som atkomst fra 1950 tallet da valige folk gikk til hyttene. Hyttene har ikke vært i bruk på 40 år. Bymessig bebyggelse ligger like ved. De er nokså lite verdt uten bl.a. vei.

Vi har i løpet av de siste 15 årene hugget boliggatene, noe som har ført til at trærne på tomtene har blitt både høye og tjukke og huser flere og flere trekkfugler, og alskens kryp.

Der er ca 40 tjukke bjørker omlag 17 m høy, og omlag 100 mindre. Tenker containeren blir første vedlager.

Gravedypet hos oss er cirka1.80 m, noen steder mindre. Fjell under. Tomtene 900 m2 til 1400 m2. En fjelltomt er på 2 dekar ligger 50 m fra strandlinjen.

Idag har jeg trauet ut 25 m intern boligvei. Der var det cirka 3 m3 rundstener. En på Ca 2 tonn, fikk jeg rullet opp. Sterk hydraulikk. Den har små sprekker og kan knuses. Da blir den nok 2-3 m3 løs masse. En annen på cirka 3 tonn lot seg ikke rikke.

Jeg skal legge cirka 30 m3 grus oppå i anleggsveien, slik at hjullasteren ikkecgårcseg fast i gjørme

Det var rapport om virkningen av maskinene.

Det kommer bilder.

Graveren er en Carter  65B. Den ser helt amerikansk ut. Har prøvd å etterteite mutre, men det er ingenting å gå på selv med store fastnøkler.

Instruktøren min sa at selv om den graver på tomgang så kan den bli daukjørt av for lite motor.

Ikveld satte vi på hammeren en Giant GT 30.




Den knuser i vei store sprengblokker. Men jeg skulle gjerne hatt en bra drill og kinesisk ekspansjonsmørtel for de som er over 1 m3.  Har ganske mange












torsdag 31. juli 2014

Man må liksom mønstre av en daglig historiefortelling

Når det gjelder maskinenes reise er de nesten avsluttet.

Hjullasteren har flyttet litt over en kubikk jordmasse for testformål. De skulle vekk og gi et ryddet område for containeren. Boksen er faktisk ganske bra til tross for sine 14 år og tekstet med NedLoyd. Jeg liker ikke å ha mange skuffer i terenget. Så den blir sikkert fin bolig

Maskinene startet ved første forsøk.

Carter-maskinen var såpass klargjort at vi ikke hadde problemer med å få førerhuset (ferdig innkjøpt av produsent) på plass med litt kranhjelp.

Vi manglet håndbok eller owners manuala for hjullasteren. Det er mulig at den kinisiske verjonen sier alt, men jeg har egentlig mer enn nok med å finne ut av nye tekniske ord på engelsk

Vi fikk sakene ut av kontaineren, dels ved å stroppe med en lastebilkrsn, og dels ved å kjøre begge maskinene ut på egne ben.

Det var lett å sette på hjulene på hjullasteren.Vi var bare litt i tvil om UT og INN på dekkene.

Kjøreren fortalte at det gikk i 25 km/t.

Vi fylte opp 100 liter diesel.


Jeg vil følge samme smøre skjea for hjullasteren som det Carter har bestemt for Gravemaskinen. Mange smørenipler og god veiledning fra "montøren" som hadde gjort lignende jobb før.

Det er godt med folk som KAN.

Nå får vi se hva maskinene KAN iløpet av de nærmeste 3 uker

onsdag 30. juli 2014

Siste dagsbloggen - Hva kostet maskinene?

Jeg har betalt en transportregning på litt over kr. 17.000 fra Oslo til Narvik.

Det er ikke mye. Jeg kjøpte for en tid siden 2 stk små IKEA kjøkken og betalte kr. 5880. Riktig nok båret inn i huset der kjøkken skal monteres.

Frakt i Norge er vel kanskje litt spekulativt, men samtidig avspeiler det at folk flest har bra lønn for jobben. Siste leddet betaler.

Denne effektive containerhåndteringen gir som resultat at Importvarer får rimelig transport.  Sjøtransport er mest økonomisk forsvarlig, og deretter jernbanetransport. Bare i vår lille by står likevel semitrailere og store skapvogner i KØ for å hente å bringe varer.

Jeg har nå "skummet" gjennom instruksjonsboken for Graveren. Noen av ordene må jeg nok slå opp i ordbok. Det er ikke bra om de betyr noe "annet enn jeg tror".

Akkurat når jeg skriver dette dukker det et bilde opp fra Barbados, West Indies. Vi var på cruise og hadde dagstur med lokalbuss ut til hotellområdet vi hadde levd i 15 år tidligere. Men på vei ut til stedet leste vi feil på et skilt og måtte hoppe av halvveis. Det gjorde ingenting. På Barbados hadde de et slags privat buss system, der man jumpet på og av nesten på innskytelse, og visste at en ny slik overfylt småbuss ville komme om 5 minutter og sende oss i rett retning.

Nå er det vanskeligere. En kinesisk bruksanvisning på ENGELSK er ikke noen IKEA greie der selv tegningene er "forkortet" i rasjonalitetens navn. Kinesere gjentar og gjentar.

Mr "Sun" i Carter Heavy Machiery i Shadong, 

COMPANY  :
SHANDONG CARTER HEAVY INDUSTRY MACHINERY CO.,LTD.
ADDRESS :
yimeng pioneering park, Linshu, Linyi, Shandong
POST CODE :
276715
SALES COMPANY
TEL :0539-7191222
FAX :0539-7196222
CONTACT
TEL :
0539-7190899
MAIL :
Email:CT001@carter.cn

spurte om maskinene hadde kommet frem. Du skal bare fylle diesel og følge instruksjonsboken. Det lå en god del hefter med bare kinesisk tekst. Giant,

Giant Hydraulic Breaker 

hammerprodusenten hadde solgt i innenlandsk marked og derfor kom den tykke instruksjons og deleboken på Kinesisk og ikke Engelsk.

Da hadde nok prisen blitt en annen. Slik er det. Trolig finnes en engelsk versjon på "nettet". Og da så!!!

Imorgen kjører vi greiene ut på kaien. Jeg håper at "han Torgeir" har med seg Smart Phonen slik at vi kan legge noen små videoer ut på nettet

I forhold til å ha kjøpt en nokså lignende maskin gjennom Skandinavisk distrubutør får jeg si det slik..

Hjullasteren ble et rent bonuskjøp.

Og om jeg hadde handlet hos maskinforhandlere med "leasing finansiering" for en maskin beregnet for privat bruk, ville jeg trolig, ha betalt 20% ekstra for hver maskin i leasingperioden. Leasing er hjelpsomt men dyrt.

tirsdag 29. juli 2014

Imorgen slutter jeg med dagsbloggen

Har vært på besøk i containeren. Åpnet begge dørene, hadde med stor led-lampe og hentet formalia, bruksansvisning for Kina Cummins på Kinesisk. Godt at det finnes en amerikansk søster eller bror av modellen

Hjullasteren var mer støvet enn graveren. Det skyldes nok ventetid og at lasteren hadde sugd mer til seg av kinesisk innlands støv.

Det var 8 hull for hjulbolter, så det blir litt arbeide.

Containeren var av "galvanisert" stål. Ett eller flere grå belegg med galvanisk virkning Med litt vedlikehold kan containeren leve i årevis før  den blir kuttet opp, Skulle hatt en normal dør i den lukkede enden. Kanskje noen skjøteledninger og lysrør i taket. En slik container har overraskende mange kroker i bunn og langs taket. Lett å utvikle til noe mer.

Skuffen til hjullasteren var svært bred og dyp. Det var en ekstra for steinskuffing. Den var stablet i bortre hjørne-Kanskje selger jeg den??

Både hjullaster og graver var levert med ekstra luftfilter, og hver sin håndpumpe for smøring av nipler. Jeg kommer til å kjøpe en elektrisk drevet fra Hako på Hønefoss


18 volt Fettpresse

Det var 16 liter med smøreoljer og ikke noe smørefett. Jeg har en slags overbevisning om at maskinsmurning ikke skal tas tilfeldig ut fra lite/mye brukt.

Dessuten forbereder jeg å kjøpe meisler. Noe av steinmassen her hos er blåsvart og ekstra hard. De skal ikke plage hammerens meisel. Kjører det i fjæra.

Hvor er Hanjin Sooho nå??
Hanjin  Sooho har passert Malta på Østgående og har ankomst Port Said om 3 dager



mandag 28. juli 2014

Det er en slags forundringspakke å åpne en 40 fots container


Schenker har levert på avtalt tid. Jeg var innom hos dem og spurte om den stygge lyseblåfalmede containeren var min. Formannen kikket på papilappen. Ja den er det. Den stod litt forsagt og røpet ikke innholdet. Den var 15 år gammel og hadde mange transport etapper bak seg. Nå skal den snart få stå ganske lenge på  fast sted etter å ha fått ny farge bestemt av min svoger på sykehjemmet.

Alle sier at den vil vare i mange år uansett ny maling av typen rust killer eller ikke.

Det så fullstendig urørt ut inne i containeren. Litt surring med ståltråd, men det virket ikke som om det hadde vært verken sjøgang eller skeive løft. Fremst lå håndverktøykassen fra Carter + en eske jeg ikke har åpnet. Vi så ikke om tenningsnøklene stod i maskinene. Det gjorde de sikkert.


Vi låste dørene som bar preg av å ha oppholdt seg i saltholdig værlag. Lukkemekanismene var "anløpt" av mye salt også der det var aluminiumskonstruksjon.

Om et par dager skal vi ta bort førerhytten på gravemaskinen som stod i front, og deretter kjøre ut graveren, og få den opp på en krokløfter lastebil. Hjullasteren skal få hjulene tilbake. I front ved å løfte maskinen på skuffen, akter ved å få  maskinen løftet av en annen maskin.Vi kunne ha brukt graverens hydraulikk.

Ettersom det var en såkalt HQ (high cube) container, var hjullasteren med førerhus, mens den i en "lav" container måtte ha avmontert førerhuset også her.

Ettersom jeg har kjøpt maskinen "på Internet" så jeg ikke helt hvor stor maskinene egentlig var. De vil vises i terrenget og kan nok flytte rundsteiner på 1,5 tonn uten problemer.

Dieselfylling må skje fra fat som enten transporteres på tilhenger eller, der noen kjører noen kilometer og henter 3 fylte fat  (600 l) i hjullasterens skuff. Vi får se hva som fungerer best.

Nå blir det en annen melodi i hverdagen.

Jeg har bestemt meg  for ikke å maskinjobbe mer enn 4 timer pr dag, og trolig ikke på lørdager. Som husansvarlig ute og inne må mye gjøres som er viktigere enn denne gravingen. Bl.a. skal jeg lage middag til meg selv og av og noen ganger til kjenninger som spiser sammen med meg. Prat rundt maten gjør de fleste godt.



















søndag 27. juli 2014

Livet i fjæra (fjeren) men Containertoget plasserer seg på side sporet (spåret her(

I Nord-Norge er det vanlig med bra østlig vær  fra slutten av juli og ut i september. Nå har vi for første gang på svært mange år hatt sommervarme i 4 uker. Jeg har farket rundt og tatt halv maskinfører eksamen (den formelle). Så nå er det litt nedtur  når det voksende gresset på disse plenene må kuttes nesten ukentlig. Det er "hæslig" som man sier nordpå.


Jeg vet ikke om det er noe privilegium å eie en NordNorsk fjære. Forskjellen mellom høyvann og lavvann er ca 250 cm. Da 12 foteren min var utslitt av kjølhaling  



mellom steinene, måtte jeg endre strategi. Sette garn på flo sjø, og trekke det neste morgen grytidlig. Så jeg slapp dette slitet. I Cornwall

 er det verre.  Der er tidevannsforskjellen omtrent dobbel så stor



Min eller vår fjære er ca 300 m lang og mesteparten er regulert til naust område.






Men i et av naustene ligger en gammel 2 roms "spissa" eller en Ranabåt. Den har et digert hull i babord bunn. Må være en skade når den har slitt sg en sommer kuling,

Idag har jeg før og etter kirketid brent grener fra Bjørk og Vier.

Jeg skal hente frem noen steiner på ca 1/2 kubikk og knuse dem til kjørevei  frem til Frigge-bodene..

Avinor grov  ned strømforsyningen noen år siden, og håper vel på at de får la strømkablene ligge.

I noen avrustede hauge ligger PIGGTRÅD og streng fra "tyskertiden". Jeg har kommet til at den største miljøgevinster oppstår ved å dra den til reien berget nederstt i fjæra og la naturen med salt og oksidering ta seg av reste. Salt er noen tærende greier og i mange tilfeller beskyttende.

En måse unge har overlevd de siste 4 ukenen og finner både tangslopper og småkrabbe mellom  tangen

Om 14 dager skal min ektefelle forenes med fjæras liv. Askespredning utpå. Rart å tenke på. Hun vil på en måte virvle omkring til evig tide.Her Ute. Som hun benevnte det de siste månedene


lørdag 26. juli 2014

Agurk skimmel er som en pest, men bare for agurker

Jeg måtte konstatere det i går kveld. Etter å ha produsert 18 agurker i løpet av 18 dager har Agurkskimmelen overtatt planten. Da er det bare å kaste den. Jeg skal sette fyr på plantens rester og håpe på at denne lille pesten blir brent opp.

Forøvrig viser min ektefelles subarktiske Liljehage  



seg frem, med helt andre farger enn de blasse man kjøper på Rema og hos blomsterhandlerne borte i byen. Ifjor skulet vi begge to på alle liljebladene som ikke fikk kraft til blomstring fra varm jord. Hun rapporterte mesteparten av Juli i værdagboken om 12 grader og væte de siste 2 årene. Noen dager hadde 18 i fjor men de var få.

Så idag har jeg vært på såkalt "rækartur" eller "reketur" og har gitt bort liljer.

Jeg er opptatt av mulighetene innenfor "Frigge bodens" domener. Frigge var en minister i Sverige som fant ut at man måtte la folk få utfolde seg på egen tomt innenfor et brutto bebygd areal på 15 m2.

Fru Birgit Friggebo::
Friggeboden föddes för 30 år sedan, när bostadsministern Birgit Friggebo lät avskaffa bygglovsplikten för två komplementbyggnader på tomten om tillsammans högst 10 kvadratmeter.

Friggebo tenkte egentlig motsatt av minister Brustad i Norge som laget søndagsbutikk i "bua" når butikken var liten nok og ikke kunne føre til tap av selvrespekten. Ved kirketid.

Ca 25 år senere hadde budskapet nådd frem til Oslo, der regjeringen foreslo en lovendring som gjør det mulig å sette opp vegger og tak med maks 3,5 m høyde innenfor 15m2 kravet. Bare du holder deg 4 meter fra nabogrensen og ikke gjør bygget strøm- og vannførende for beboelse. Og at boden har minst 1 meters avstand fra andre bygg enten de er hus, eller bod, eller for eksempel naust, eller "nøst" som vi sier på Vestlandet.

Denne båten ligner svært mye på skroget til en båt jeg fikk bygget i Strandebarm
   hos "Sørnesen" /far til hinderløper Sverre
Her på dette nettstedet er det fritt frem
 



Her er svenskenes Frigge-boder i bilder

Boder for enhver

Svenska Bodar

  

Ikke akkurat plass til en 19 foter, men med 5x3 meter kan både folk og båt få plass en sommerkveld ved sjøen. ¨¨

OBS: Den norske strandplanloven, og det norske partiet SV sin iver for å holde stranden eller "fjæra" ren.

Men jeg er beskyttet av loven ettersom en romslig reguleringsplan sier at innenfor 15 m2 kan jeg sette opp noen småbuer på et område bestemt til småbygg som ikke kan bebos. Av annet enn båter