Som nevnt før var den sørlige Kinasjøen et fredelig havstykke på slutten av 1960 tallet. Amerikanske fartøyer krysset mellom Filippinene og Vietnam.
Nå går nok Sooho korteste rute mellom HongKong og Singapore. Det er autopilot, satelittkomunikasjon, navigasjonsradar og full elektronikk som forteller alt både til "brua" og til rederikontoret. Ingen utkikk står på "bakken" og varsler fremmede skip. Bl.a. på nettstedet Marine Traffic, ser jeg at skipet har kommet til inngangen av Singapore-stredet.nå kvelden 14 juni.
Det var i denne posisjonen vi hadde et nokså alvorlig sykdomstilfelle ombord på tankbåten. Førstekokken hadde fått infeksjon i flere store sår, og kunne utgjøre en fare for oss alle. Vi forberedte oss å gå inn til Singapore for helsjekk av både kokken og skipets besetning.
Haukeland Sykehus i Bergen hadde en egen sjømedisinsk avdeling hvor erfarne leger kunne stille diagnoser etter Medico Meldinger over Rogaland Radio. Selv med 7-8 timers tidsforskjell fikk vi etter kort tid svar fra Haukeland. Diagnosen var at infeksjonen ikke var livstruende, men at overstyrmannen (skipets medisinkyndige) kunne behandle det med tilgjengelige medisiner som vi hadde opplyst navnet på.
Det gikk bra med kokken, men han ble likevel sykeavmønstret i Mihna al Ahmadi
Kuwait som vi ankom 12 dager senere.Nesten alle maskindelene
var nå i bestilling. Flere skuffer til begge maskiner, hurtigkoplinger, til lett prutede priser. Alt kom i reviderte "proforma invoice" eller midlertidig regning.
Gravemaskinen skulle leveres FOB (fri ombord) Qingdao, mens hjullasteren og den 40 fots containeren skulle leveres CIF (kostnad assuranse og frakt) til Oslo.
På hver "proforma invoice" som hadde samme oppsett fra begge produsenter, var det hele tiden og ved hver korrigering oppgitt bank konto i Agricultural Bank of China ABC
Sammen med det oppgitte SWIFT nummeret og Maskinprodusentens Navn og adresse, viste det seg at dette var nok for å utføre både forskuddsbetaling og gjøre opp sluttsummen til sist. Hele tiden mens jeg egentlig følte at pengene og risikoen min var på vidvanke.
Gravemaskinprodusenten laget en kontrakt som fikk plass på 4 ark og hvor teksten for hvert avsnitt var skrevet både på kinesisk og engelsk. Den skulle til sist scannes og underskrives.
Fra Hjullasterprodusenten kom ingen annen kontrakt enn kopi av absolutt alle e-postene vi hadde utvekslet,sammen med "proforma invoice".
Jeg oppfattet det som en rasjonell avtalekultur uten alle disse forbeholdene som finnes i Amerikansk og etterhvert Europeisk kontraktskultur.
Kineserne har tar åpenbart ikke like mange forbehold. Man forventer ikke at alle kan komme til å opptre som kjeltring.
På den annen side fulgte det av "kontrakten" at rettstvister eventuelt skulle løses ved Kinesisk Voldgift. Jeg fant det nesten utenkelig å skulle måtte engasjere advokater og hjelp for eksempel dersom maskineriet ble ubrukelig etter kort tid. Der gjelder nok ingen form for forbrukerkjøpsregler i Kina, selv om det nesten hadde vært like enkelt som å kjøpe CD-er og duppedilter fra Kina som å gjøre denne maskinhandelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar