Translate

torsdag 17. juli 2014

Den 16 juli var lossedag i Oslo - men Bill of lading i papirutgave mangler

Her har de pliktoppfyllende kineserne sviktet.

Jeg håper det er fordi de har solgt flere maskiner både for eksport og innenlands, og har hatt det litt travelt.

Man  forstår jo at slikt kan skje, selv om jeg har mast litt på papirversjonen som nå er bekreftet avsendt fra fabrikkene.

Har fått kopi av originalen, men som sagt før er det egentlig ikke bra nok når transportavstanden har vært 37 dager.

På den annen side har jeg lest et åttetall for ett tretall da jeg betalte sluttsummen. Slik at hjullaster produsenten skal ha US dollars 5.000 i tillegg. Han har strevd litt med å få regnskapet til å gå opp etter avtale når et 3 tall i farten ble oppfattet som et 8-tall. Min feil i farten.

Som leserne forstår skal det være litt problemer underveis. Det kan av hensyn til stresset være bedre å overlate til  forhandler som har påpasselige folk. Slik at det blir orden på det papirmessige og det pengemessige.

Det får også betydning for mva beregningen her i Norge som er 25% av varens og fraktens verdi.

Man kan altså importere selv uten å ha det som daglig virksomhet. Men det er endel strabaser og det kan de som orker lese litt om på denne bloggen,

Det er helt sikkert, er at man vil møte "stresspunkter" som nå ved skifte av transportmiddel og da containeren skulle puttes på plass i Qingdaos svære havneområde.

Egentlig er det helt fantastisk at et nummer på en Container, pluss noen strek koder rundt omkring ordner opp i transporten.

Jeg tenker på da vi tranporterte Virginia Tobacco fra Newport News til Rotterdam. Der var sannelig ikke mange strek koder, men tross alt noen malte bokstaver på "rundballene" av tynn kryssfniner utenpå tobakken. Etterpå ble det både "røyka" sigaretter og pipe tobakk av det hele.

Fra Argentina til Europa fraktet vi på en tur store mengder tørket Okseblod som skulle til Industrien i Europa, mens Industribananene bare gikk mellom Santos og Buenos Aires.

Transport og innhold er spennende greier.

En venn av meg  som jeg ringte ikveld spurte om det ikke blir "vel spennende".I øyeblikkene før noe ordnes er det jo det. Men i forhold til bestillinger, presiseringer, spørsmål, svar, etterlysninger osv. så gjenstår vel egentlig bare småting. '' Jeg håper batteriene til startmotorene ikke har blitt kvelt av tropevarmen som er passert. Tenk å være en maskin inne i en solstekt container som svetter ut nattens fukt.

For øvrig har en av de kvinnelige selgerne borte i "det fjerne Østen" sagt at hun gjerne gir råd om jeg nå tar meg en Kina tur for å oppleve størrelsen av det som de "holder på med" der borte. Hun ville ha meg med på Linkedin, men der vil jeg helst ikke være. Det blir så mange ekstra e-poster å forholde seg til..


Altså Kineserne  vender oppbyggingen av landet fra å lage egne maskiner til egne behov, til å øke inntektene og betydningen i "verdensøkonomien", ved å drive med iherdig salgsvirksomhet overfor små privatkunder som meg selv. Det facinerer meg, uansett hva man vil si om forhold som menneskerettigheter i Kina.

Kinesere flest har modige og ikke nedslåtte blikk. Noe man ikke alltid møter her til lands.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar