Lager jeg begynnelsen på ukebloggen når Containeren har kommet helt opp til NordNorge.
For en privatperson finnes selvsagt en haug av bekymringer hvis man nå vil dukke ned i den.
Det verste er om en eller begge maskinene svikter og ikke viser denne berømte "kvaliteteten"- Ii hvert fall et år eller to. Det nest verste er at de blir ubrukelige av andre grunner som for eksempel togavsporing. Eller at løftekranen på hjul som jeg har vært borte på kaien og "sjekket," skulle miste grepet.
Det lå forresten et artig bilde av sammenbrudd i en Containerkran borte i Østen men det var ikke dette.
. Journalisten beskrev det som et mareritt. En containerkran konstruksjon knekker sammen!!!! Der den sikkert er dimensjonert ut fra dobbel vekt av det som løftes ombord i båtene eller skipene.
Hvis noe kan gå galt - så vil det, sies det på amerikansk. Det blir som en slags besvergelse.
Stort sett har jeg vært heldig med virke evnen på maskiner og utstyr jeg har eid. Man må være litt forsiktig, og til sist vil jo noe bryte sammen av alder og annen utvikling som rust og tæring.
Den eneste gangen jeg personlig var fortapt og i virkelig nød, var da hovedtransformatoren i en av radiostasjonene
jeg betjente brant opp. Det var på en måte litt pinlig for jeg hadde ett år hatt jobb på et sted der vi produserte både små og store transformatorer.
(primær spole og sekundær spole)
Men jeg hadde knapt måleutstyr til å registrerer om strømbruddet var i inngående spole eller utgående, altså den som ØKER SPENNINGEN. Normalt sett, selv om det er mulig også å transformere NED,
Det er nesten et filosofisk problem. Som hvorfor jeg nå er så redd for å montere inn en ny bilradio etter at den opprinnelige har fusket i 3-4 år. Jeg rår ikke med finelektronikk, forgassere, dyser og slikt som er litt nerdete. Og er redd for å mislykkes i noe ENKELT. Det må være alderen
Dette er likevel ikke en filosofisk blogg. Selv om folk som leser om maskiner og slikt trolig er minst like mye filosofisk orientert som akademikere, så blir det for spekulativt å henvise til at maskinproblemer er det samme som filosofisk undring.
Anyway - som vi sa til sjøss, så er det like før disse to maskinene av mange hundre tusen som går fra Kina til andre land årlig trolig de eneste som får sin nærmest personlige blogg. Om jernutstyr, enklere elektronikk og litt hydraulikk kan være utstyrt med personlighet i noen grad. I alle fall er det varierende grad av SAMMENBRUDD som hos mennesket. Og da er det kanskje litt filosofisk likevle.
Imorgen går de ombord på Feederbåten som trolig er tysk. Det er et gammelt Nordsjø og Østersjø rederi. Containerne kommer i 4 og 5 etasjer over dekk, og ikke 9 som på Sooho (som jeg ønsker god til til Rotterdam og LeHavre før den stikker innom Algeciras igjen.
For en privatperson finnes selvsagt en haug av bekymringer hvis man nå vil dukke ned i den.
Det verste er om en eller begge maskinene svikter og ikke viser denne berømte "kvaliteteten"- Ii hvert fall et år eller to. Det nest verste er at de blir ubrukelige av andre grunner som for eksempel togavsporing. Eller at løftekranen på hjul som jeg har vært borte på kaien og "sjekket," skulle miste grepet.
Det lå forresten et artig bilde av sammenbrudd i en Containerkran borte i Østen men det var ikke dette.
. Journalisten beskrev det som et mareritt. En containerkran konstruksjon knekker sammen!!!! Der den sikkert er dimensjonert ut fra dobbel vekt av det som løftes ombord i båtene eller skipene.
Hvis noe kan gå galt - så vil det, sies det på amerikansk. Det blir som en slags besvergelse.
Stort sett har jeg vært heldig med virke evnen på maskiner og utstyr jeg har eid. Man må være litt forsiktig, og til sist vil jo noe bryte sammen av alder og annen utvikling som rust og tæring.
Den eneste gangen jeg personlig var fortapt og i virkelig nød, var da hovedtransformatoren i en av radiostasjonene
jeg betjente brant opp. Det var på en måte litt pinlig for jeg hadde ett år hatt jobb på et sted der vi produserte både små og store transformatorer.
Men jeg hadde knapt måleutstyr til å registrerer om strømbruddet var i inngående spole eller utgående, altså den som ØKER SPENNINGEN. Normalt sett, selv om det er mulig også å transformere NED,
Det er nesten et filosofisk problem. Som hvorfor jeg nå er så redd for å montere inn en ny bilradio etter at den opprinnelige har fusket i 3-4 år. Jeg rår ikke med finelektronikk, forgassere, dyser og slikt som er litt nerdete. Og er redd for å mislykkes i noe ENKELT. Det må være alderen
Dette er likevel ikke en filosofisk blogg. Selv om folk som leser om maskiner og slikt trolig er minst like mye filosofisk orientert som akademikere, så blir det for spekulativt å henvise til at maskinproblemer er det samme som filosofisk undring.
Anyway - som vi sa til sjøss, så er det like før disse to maskinene av mange hundre tusen som går fra Kina til andre land årlig trolig de eneste som får sin nærmest personlige blogg. Om jernutstyr, enklere elektronikk og litt hydraulikk kan være utstyrt med personlighet i noen grad. I alle fall er det varierende grad av SAMMENBRUDD som hos mennesket. Og da er det kanskje litt filosofisk likevle.
Imorgen går de ombord på Feederbåten som trolig er tysk. Det er et gammelt Nordsjø og Østersjø rederi. Containerne kommer i 4 og 5 etasjer over dekk, og ikke 9 som på Sooho (som jeg ønsker god til til Rotterdam og LeHavre før den stikker innom Algeciras igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar